onsdag 11. februar 2009

Verdiløs....

Nå har jeg gjort det, gått tilbake til gamle vaner. Feige vaner er det, vaner som ikke løser noen ting... Jeg orket ikke tanken på å gå på skolen, det knøt seg i magen min, jeg ble kvalm da jeg spiste frokost. Derfor skyldte jeg på forkjølelsen min og ble hjemme; som om det skulle løse alt!?!
Nå føler jeg meg helt dust, er det virkelig mulig å være så idiotisk dum og tapersk som jeg nå er?
NEI, nå får det være nok!
Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å manne meg opp til å gå på skolen igjen i morgen, men jeg skal klare det!! I morgen er det duket for en åtte-timers skoledag før jeg skal rett på jobb. Det er mest på grunn av jobben jeg skal gå, jeg er en rastløs type og bare må ut av huset, og jobben er holdepunktet i hverdagen min. Skulle egentlig ønske at jeg kunne gi slipp på skolen og gå på jobb hver dag i stedetfor! Det hadde absolutt vært det beste!!
Dette kan ikke skje;- utdannelse må du ha! Det sier jo alle...

Frihet er en viktig ting for alle mennesker, ALLE må ha frihet! I "situasjoner" som min, får man en følelse som minner om alt annet enn frihet. Du føler deg som et dyr tvunget til en dårlig skjebne uten mulighet til å komme deg unna. Det er ingen god følelse...
Å rømme fra det hele er ingen varig løsning, det vet jo alle, men enkelte ganger er det det eneste man får seg til å gjøre!
Ikke har jeg noen følelse av at det hjelper, det eneste denne flukten fører til er at det blir enda vanskeligere å komme tilbake. Likevel skjer det, nå på vg1 akkurat på samme måte som i 3-7klasse....

Jeg er en dust sier jeg til meg selv nå i kveld. Ikke rart ting er blitt som de er blitt... Jeg er ei talentløs jente uten mening med livet, kun en ting er jeg, FEIG!
På jobben sier det at jeg er kjempeflink, at jeg er pliktoppfyllende, effektiv og hyggelig. Hyggelig å høre tenker jeg og smiler, men innerst inne sier en stemme til meg: "Det er ikke det de mener, det vet du! Du er ikke verdt noe for noen!"
Jeg tror ikke på det positive folk sier til meg lenger, selvtillitten min er borte, om den noen gang har eksistert så har den nå krympet ned til å bli et lite sandkorn blandt de iskalde stenene liggende på alle verdens strender...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar